Standarder og direktiver

Produktene våre oppfyller selvsagt alle nødvendige standarder, og ikke bare det – vi krever alltid litt mer fra produktene våre. Dette gir den ekstra sikkerheten som kundene våre forventer av oss.

DIN EN 374 – beskyttelse mot kjemiske risikoer

Den europeiske standarden DIN EN 374 definerer krav til ytelse for hansker som beskytter brukeren mot kjemikalier og mikroorganismer.

Standarden for håndbeskyttelse mot kjemiske risikoer er delt inn i følgende kategorier:

  • DIN EN 374-1: Terminologi og krav til ytelse
  • DIN EN 374-2: Bestemmelse av motstand mot inntrengning
  • DIN EN 374-3: Bestemmelse av gjennomtrengningsbestandighet av kjemikalier

Det regulerte minimumskravet for vernehansker i DIN EN 374 tar for seg spesifikasjoner som gjelder:

  • dimensjoner
  • berøring
  • deksteritet
  • merking
  • oppbevaring

Penetreringsmotstand vil si motstanden mot inntrengning av mikroorganismer. Dette kan sikres i samsvar med EN 374 ved å fylle hanskene med vann og teste for tetthet. Resultatene fra denne typen test blir delt inn i tre ytelsesnivåer, som du finner ved siden av piktogrammet. I vilkårene for beskyttelse mot kjemikalier måler man tiden som en kjemikalie bruker på å trenge gjennom hanskematerialet (gjennomtrengning).

EN ISO 374-1:2016 – endringer i standarden for kjemiske vernehansker

Kjemiske vernehansker må oppfylle kravene i den europeiske standarden EN ISO 374-1. Denne standarden har gjennomgått grunnleggende endringer i vilkårene for sertifisering.

Del 1 (Terminologi og krav til ytelse for kjemiske risikoer) inneholder viktige modifikasjoner:

  • Utvidelse av testkjemikalier fra 12 til 18.
  • Begerglass har blitt utelatt fra «vannbestandig vernehanske med lav beskyttelse mot kjemiske risikoer»
  • Standardisering av hansketyper som type A, B eller C
  • Modifiseringer i merking av produktet: Piktogram for erlenmeyerkolbe med forskjellig antall bokstaver for testkjemikalier avhengig av type

Ny merking av vernehanske:

Gjennomtrengningsbestandighet for type A: minst 30 minutter hver med minst 6 testkjemikalier.

Gjennomtrengningsbestandighet for type B: minst 30 minutter hver med minst 3 testkjemikalier.

Gjennomtrengningsbestandighet for type C: minst 10 minutter hver med minst 1 testkjemikalie.

Utvidelse av antall testkjemikalier: Testkatalogen har blitt utvidet i samsvar med den nye standarden.

Som før har produsentens veiledning til bruksområder stor betydning. Det spesifikke beskyttelseskravet må fastsettes som en del av en risikovurdering av den faktiske arbeidsprosessen, og ta hensyn til de bestemte bruksforholdene. En dedikert sikkerhetsekspert må definere individuelle krav og bekrefte de bestemte beskyttelsesnivåene for vernehansker fra produsentens datablad. Med uvex kjemisk ekspertsystem tilbyr uvex en flerspråklig nettplattform hvor man kan søke etter individuelle gjennomtrengningstider. I tillegg vil våre erfarne ansatte være tilgjengelig på stedet og ved kompetansesenteret for vernehansker i Lüneburg for å gi svar på alle spørsmål relatert til vernehansker for beskyttelse mot kjemiske risikoer.

DIN EN 388:2003 – vernehansker mot mekaniske risikoer

Den europeiske standarden DIN EN 388:2003 beskriver krav og testmetoder for og merking av vernehansker mot mekaniske risikoer når du utfører arbeid. De bestemte testmetodene kan også brukes på armbeskyttelse (med andre ord, på deler av verneklær som ikke er festet fast i hansken eller andre verneklær).

På samme måte som testresultatene, blir vernehansker klassifisert med et ytelsesnivå i forhold til hver enkelt av de mekaniske farene. De relevante verdiene (tall fra 0 til 5, der 4/5 er den beste verdien) kan ses ved siden av piktogrammet til hansken.

De mekaniske risikoene og advarslene eller testmetodene for disse er definert i DIN EN 388:2003 som følger:

  • Slitasjemotstand:
    For å teste vernehanskens motstand mot slitasje blir materialet behandlet med sandpapir under trykk. Antall sykluser som trengs for å slipe et hull i materialet, fungerer som en målestokk.
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = 8000 sykluser)
  • Bladskjærebestandighet:
    For å finne ut bladskjærebestandigheten til en vernehanske blir et roterende sirkulært blad brukt til å skjære i hansken med en konstant hastighet. Sammenligning med et referansemateriale fungerer som en milepæl og en resulterende indeks.
    (Høyeste ytelsesnivå 5 = indeks 20)
  • Rivefasthet:
    For å kontrollere rivefasthet blir det laget et snitt i materialet til sikkerhetshansken. Den kraften som trengs for å rive materialet, fungerer som en målestokk.
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = 75 Newton)
  • Punkteringsbestandighet:
    For å teste punkteringsbestandigheten blir hansken punktert med en spiker (etablert størrelse). Kraften som ble brukt, brukes som målestokk.
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = 150 Newton)
ytelsesnivå12345
indeks≥ 1,2≥ 2,5≥ 5≥ 10≥ 20

EN 388:2016 – endringer i standarden for skjærebestandige hansker

Beskyttelsesklasser for skjærebestandige hansker ble tidligere tildelt i Europa i samsvar med standarden DIN EN 388:2003. På grunn av den kontinuerlige utviklingen av tekniske materialer – såkalte «høytytende fibre» – har det blitt nødvendig å justere metodene som brukes for å teste og klassifisere disse produktene. Disse endringene har blitt implementert i standarden DIN EN 388:2016.

Testprosedyre i henhold til EN 388:2016/ISO 13997

  • I tilknytning til skjærebestandige hansker laget av materialer som fører til at bladene blir sløve (dvs. glass- og stålfibre).
  • Flere testprosedyrer i henhold til ISO 13997: Bestemmelse av motstanden til hansken mot å bli kuttet av en skarp gjenstand gjennom enkeltkontakt ved bruk av høyere kraft
  • Et langt, rett knivblad trekkes én gang over testbiten. Den minste kraften som kreves for å skjære gjennom testbiten etter 20 millimeter blir fastsatt i denne prosessen.
  • Resultatet blir gitt i Newton (N) og produktet tildeles en skjærebeskyttelsesklasse.
YtelsesnivåABCDEF
Newton-verdi≥ 2≥ 5≥ 10≥ 15≥ 22≥ 30

Video: Skjærebestandighetstesting av vernehansker i henhold til EN 388 og ISO 13997

DIN EN 407 – vernehansker mot termiske farer

Den europeiske standarden DIN EN 407 regulerer minimumskravene og spesifikke testmetoder for vernehansker i forhold til termiske risikoer. Vernehansker sertifisert i samsvar med denne standarden, beskytter brukeren mot for eksempel kontaktvarme, strålevarme og lett sprut fra smeltet metall.

De er imidlertid ikke klassifiserte for de spesifikke bruksområdene til varmebestandige vernehansker, som brannslukning eller sveising. Varmebestandige vernehansker må oppfylle følgende krav til egenskaper i samsvar med DIN EN 407:

  • lav brennbarhet eller flammespredning
  • lav varmeoverføring (beskyttende effekt mot strålevarme, konveksjonsvarme og kontaktvarme)
  • høy temperaturbestandighet

Vernehansker blir klassifisert og testet i DIN EN 407 i henhold til følgende kriterier:

  • Beskyttelse mot antennelse:
    vernehansken blir utsatt for en gassflamme i 15 sekunder. Deretter måles tiden til hanskematerialet slutter å brenne/gløde.
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = etterflamme-tid 2 sekunder, etterglød-tid 5 sekunder)
  • Beskyttelse mot kontaktvarme:
    temperaturmåling (100 °C til 500 °C) som hansken gir beskyttelse mot i 15 sekunder uten at innsiden av hansken varmes opp med over 10 °C.
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = + 500 °C)
  • Beskyttelse mot konveksjonsvarme (gradvis gjennomtrengende varme):
    tidsmåling, tiden hansken kan forsinke en temperaturøkning på innsiden – ved varmegjennomtrengning fra en åpen flamme – med over 24 °C. 
    (Høyeste ytelsesnivå 4)
  • Beskyttelse mot termisk stråling:
    vernehansken blir eksponert for termisk stråling. Måling av tiden til en viss varme har trengt inn i hansken.
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = minst 150 sekunder)
  • Beskyttelse mot smeltet metall-dråper:
    måling av hvor mange dråper av smeltet metall er nødvendig for å øke temperaturen mellom hanske materialet og huden ved 40 °C.
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = over 35 dråper)
  • Beskyttelse mot smeltet metall:
    måling av hvor mange gram smeltet jern det tar for å skade syntetisk PVC-hud (festet til innsiden av hansken).
    (Høyeste ytelsesnivå 4 = 200 gram) 

    I samsvar med testen i DIN EN 407 er vernehanskene klassifisert med et ytelsesnivå i forhold til hver enkelt av de termiske farene (tall fra 1 til 4, hvor 4 er best ytelse). Det er viktig at hansken ikke kommer i kontakt med åpen ild hvis den ikke oppfyller ytelsekravene på nivå 3 i brannmotstandstesten.

DIN EN 511 – beskyttelse mot kulde

Minimumskrav for vernehansker i forhold til beskyttelse mot kulde blir regulert i standarden DIN EN 511. Hansker som er sertifisert under denne standarden, skal beskytte brukeren mot konveksjonskulde (gjennomtrengende kulde) og kontaktkulde (direkte kontakt).

Som med beskyttelse mot termiske og mekaniske risikoer, blir vernehansker klassifisert med ulike nivåer for individuelle aspekter. Ytelsesnivåene er angitt med et tall fra 1 til 4 ved siden av piktogrammet, der 4 er høyeste nivå.

Bestemmelse av ytelsesnivåer for vernehansker mot kulde:

  • Konveksjonskulde:
    Måling av mengden energi som trengs for å opprettholde temperaturen til en oppvarmet håndmodell (30 til 35 °C) med en vernehanske, i forhold til en konstant romtemperatur. (Beregning av varmeisolasjonsegenskaper basert på temperaturen til håndmodellen, romtemperaturen og energien som kreves for å opprettholde temperaturen.)
  • Kontaktkulde (test i samsvar med ISO 5085):
    Bestemmelse av termisk motstand for vernehansker med en kald og en varm plate. Hanskematerialet plasseres som en isolator mellom begge platene, og endringen i temperaturgradienten fungerer som en målestokk (sammenligning med normativ referanse).

Hansken kan også testes for vanngjennomtrengelighet i samsvar med EN ISO 15383. Hvis ikke noe vann trenger seg inn i hansken i løpet av en 30 minutters periode, anses denne testen som godkjent (ingen bestemte ytelsesnivåer).

DIN EN 16350:2014 – vernehansker, elektrostatiske egenskaper

Det finnes nå en europeisk standard for arbeidsplasser med risiko for brann og eksplosjoner, DIN EN 16350:2014, som definerer testforhold og minimumskrav for de elektrostatiske egenskapene til vernehansker:

  • Kontaktmotstand må være mindre enn 1,0 × 108 ohm (Rv< 1,0 × 108 Ω).
  • Testatmosfære: lufttemperatur på 23 ± 1 °C, relativ luftfuktighet 25 ± 5 %.

Viktig! Hansker med antistatiske egenskaper er bare effektive dersom motstanden mellom brukeren og jorden er mindre enn 108 ohm. Produktene våre er testet i samsvar med DIN EN 16350:2014 og er egnet for både produkt- og arbeidsbeskyttelse. Hva skal brukeren se etter?
Den gamle klassifiseringen i samsvar med DIN EN 1149-1:2006 er ikke lenger tillatt. Den testede overflatemotstanden gir kun ladningsoverføring til overflaten av materialet og er ikke tilstrekkelig for å sikre effektiv beskyttelse. Hva kan hansker testet i samsvar med DIN EN 16350:2014, brukes til?
Hansker som har blitt testet i samsvar med DIN EN 16350:2014, kan brukes ved arbeidsplasser med fare for brann og eksplosjoner (f.eks. raffinerier) og utgjør en viktig del i jordingskjeden (hanske – verneklær – sko – jord). Ved berøring med elektrostatiske egenskaper vil den elektrostatiske ladningen ("elektrostatisk ladning", eller "ESD") alltid bli tatt hensyn til når det gjelder produktbeskyttelse. Vernehansker testet i samsvar med DIN EN 16350:2014 kan brukes i alle bruksområder for ESD-produktbeskyttelse. 

Deler Skriv ut
uvex
SAFETY