Standarder og direktiver

Standarden DIN EN 352 regulerer generelle krav for hørselvern som en del av det beskyttende arbeidstøyet.

Valg av egnet hørselvern i samsvar med DIN EN 352 avhenger av bestemte driftsforhold og typen støy som oppstår på arbeidsplassen. Krav for hørselvern blir regulert etter dette og klassifisert som følgende typer:

• ørepropper
• øreklokker
• vernehjelmer med hørselvern
• støyverndrakter

I tillegg til generelle krav i samsvar med DIN EN 352, blir produktspesifikke funksjoner og krav regulert i følgende spesialstandarder.

I samsvar med DIN EN 352 må alle hørselsvern merkes med:

• produsentens navn eller varemerke og modellnavn
• EN-nummer
• instruksjoner for innsetting, bruksområder og generell bruk (etter behov)
• nominell størrelse
• CE-merking
• indikasjon for gjenbruk eller engangsbruk (relevant for ørepropper)
• merking for venstre og høyre øre (for otoplastikk)

Øreklokker i samsvar med standarden DIN EN 352-1 er definert som hørselsvern som omgir hvert av brukerens eksterne øre med en funksjonell kapsel. Siden det ofte er ønskelig å sette på og ta av hørselsvern ofte i områder med variabel lydeksponering, blir øreklokker anbefalt for slike miljøer.

De ulike delene av standarden DIN EN 352-1 om krav til øreklokker regulerer også:

• krav til øreklokker festet til industrivernehjelmer (del 3)
• krav til sikkerhet og tester på nivåavhengige øreklokker (del 4)
• krav til sikkerhet og tester på øreklokker med aktiv støykompensasjon (del 5)
• krav til sikkerhet og tester på øreklokker med kommunikasjonsenheter (del 6)

DIN EN 352-2 definerer ørepropper som alle hørselsvern som brukes direkte i ørekanalen eller hulrommet i øret.

I henhold til forskriftene anbefales bruk av ørepropper:

• ved kontinuerlig støy (lavere frekvenser)
• når øreklokker har en tendens til å forårsake kraftig svette
• når også vernebriller brukes
• når også annet verneutstyr brukes, for eksempel hodebeskyttelse, åndedrettsvern eller ansiktsvern
• sammen med øreklokker i korte perioder med ekstrem støy

De generelle kravene for ørepropper er regulert i DIN EN 352-2, og del 7 beskriver sikkerhetskravene og tester for ørepropper som baserer seg på nivå.

Standard DIN EN 352-3 beskriver alle øreklokker som er festet direkte på industrivernehjelmer.

Nivåavhengige øreplugger/otoplastikker er konstruert for å slippe gjennom viktige utvendige lyder samtidig som de gir lydisolering ved høye nivåer. De kan brukes i omgivelser med avbrutt eller støtvis støy (impulsstøy) hvor utvendige akustiske varselsignaler må høres samtidig. Denne standarden omhandler de ørepluggene/otoplastikkene som er utstyrt med en elektronisk krets for lydregenerering.

I en beregningsmetode utført av institusjonen for lovpålagt forsikring og forebygging av ulykker, kan hørselvernprodukter kategoriseres som spesielt egnet til bestemte bruksområder.

Disse kommentarene er definert som følger:

• S: Signalhøring ved konstruksjon av jernbaneoverbygg
• V: Signalhøring i veitrafikk
• W: Signalhøring, generelt
• E: Signalhøring for lokomotivførere ved jernbaneoperasjoner
  • E1: svært høy egnethet, ideelt for personer med nedsatt hørsel
  • E2: høy egnethet
  • E3: begrenset egnethet